Arvid Fossum (f.1930) er jordnær. For jordnær, vil kanskje mange hevde. Når man ser på de bildene han malte den tiden han “hadde griller i 15-20 – årsalderen”, som han selv sier – er det åpenbart at gutten hadde talent for mer enn fjøsstell. Men han valgte jordveien på farsgarden i Skjålågrind øverst oppei Ogndal i Steinkjer kommune. Et kortkurs med Roar M. Bye var alt han fikk med seg av kunstnerisk utdanning i denne omgangen. Kontrollassisten og gardbrukeren fikk lite tid til tegning og maling. “Litt i påskhelgen berre,” sier han sjøl. Først på 1970-tallet blir det igjen tid og overskudd til kunstnerisk arbeid, og Fossum stiller ut en rekke ganger i ulike sammenhenger.
Han er bl.a. festivalutstiller i Steinkjer under Norsk Musikkfestival og stiller ut i fylkesgalleriet i Namsos. Som kårkall får han endelig tid til å vie seg fullt ut til kunsten, når vi unntar at han samtidig er sterkt engasjert i lokalhistorisk arbeid. Og han er ikke redd for å gå nye veier ikunsten sin. Det er i det hele tatt påfallende hvor velorientert og åpen for tidens strømninger Fossum alltid har vært. Malerier fra 1950-tallet viser et tydeligslektskap med navn som Oddvar Alstad og den unge Jakob Weidemann, og når han tar opp igjen malerkunsten for alvor etter den lange dvalen, beveger han seg delvis i samme retning som Lars Tiller og Roar Wold, i tillegg til en stor produksjon av mer tradisjonelle, forenklede landskap.
Men Arvid Fossum er jordnær – også som maler. Han er på sitt beste som maler når han er mest jordnær. Gjennom kortkursvirksomheten til Sund Folkehøgskole på Inderøy, kommer han i kontakt med Jostein Kirkerud og får impulser til å utvikle et tett, jordnært maleri i slekt med Weidemanns jordbunnsbilder og danske Per Kirkebys arbeider. “Jeg maler ikke bilder av naturen,” sier Fossum, “men jeg prøver å la maleriet bli en naturlig prosess, der alle mine erfaringer fra arbeid med jord og vandring i skog og fjell kan komme til uttrykk gjennom farge og penselstrøk.
Maleriene Arvid Fossum viser i Trondhjems Kunstforening er i hovedsak fra de seinere åra – i hovedsak bilder som har dette jordnære, intenst opplevde uttrykket.
