Utstillingsperiode: 19.10. – 19.11.2000
Kunstnerens hjemmeside: http://gangvik.home.online.no/
”a long forgotten future”
Universet det tredimensjonale rommet representerer, og de mulighetene det skaper, er utgangspunktet for mine arbeider. De tre dimensjonene representerer vår opplevelse av livet. Alt vi erfarer i normal våken tilstand finner sted innenfor rammen av X – Y – Z . I denne sammenhengen prøver jeg å lage skulpturer som, samtidig som de er ”lukkede” objekter, peker videre i rommet; utover, innover, gjennom og rundt seg selv.
Objekter som ikke kan leses kun fra en synsvinkel, som er i forandring på tross av sin frosne tilstand. Jeg ønsker å tenke at de lever sitt eget liv, og at de viser til en multipleks opprinnelse med henspeiling på tid, rom og dimensjon.
Et øyeblikksbilde fra en ellers utilgjengelig sfære.
”a long forgotten future” er et prosjekt der noen av objektene er konstruerte med utgangspunkt i geometriske grunnformer som innenfor hvert objekt, transformeres fra en form til en annen. Andre objekter i utstillingen har ikke et slikt innebygd tidsaspekt, men tar utgangspunkt i én manuelt manipulert grunnform.
Skulpturene er datagenererte objekter som er fysisk realiserte gjennom ulike automatiske styrte prosesser innenfor verkstedindustrien.
Med utgangspunkt i at det skulle finnes en tilgjengelig universal bevissthet, kan objektene leses som minner fra en glemt framtid. Som å våkne til døden.
Espen Gangvik ´2000
OM ESPEN GANGVIKS KUNST
Flertydig geometri.
Espen Gangviks kunst inntar en mellomstilling mellom realitet og virtualitet. Hans skulpturer – som oftest utført i metall eller i andre materialer som gir en følelse av å besitte masse og en fast form – er basert på manipulasjon av rom ved hjelp av geometri og matematikk som de grunnleggende verktøy. Skulpturenes former er kommet til ved hjelp av digital teknikk. Arbeidene fra de seks seneste årene er basert på 3D modeller som omsettes til faktiske objekter ved hjelp av avansert teknologi og digitale arbeidstegninger. De endelige arbeidstegningene kan ikke betraktes som det gitte og nødvendige resultatet av en prosess som utelukkende er basert på matematikkens logikk, men som et produkt av samspillet mellom kunstnerisk intuisjon og de muligheter som ligger i de digitale hjelpemidlene til å skape objekter.
Gangviks skulpturer har tilsynelatende utpregede håndverkskvaliteter, men dette er kvaliteter som må kunne oppfattes som simulacra av håndverk. Styrken i Gangviks verker kommer delvis fra den tvetydighet som blir skapt av en konseptuell kunstner som til en viss grad opptrer som om han er en håndverker.
I denne forstand er Gangvik en av de norske kunstnere som med letthet beveger seg i den postmoderne verden. Det er en posisjon som er vanskelig å fastholde i Norge, hvor autentisitet er ansett som kanskje den fremste kvalitet man kan finne hos en kunstner. I de fleste tilfeller er imidlertid inntrykket av at kunstneren er autentisk i sitt uttrykk og sin bestrebelse, en sammenblanding av det å være ekte med det å være endimensjonal. Gangvik er en altfor lekende, humørfylt og ironisk kunstner til å være endimensjonal. Også når det dreier seg om emne er hans kunst flertydig.
Gangviks skulpturer kan tolkes som en utfoldelse av geometriske former i tid, der overgangen fra en form til en annen skaper en følelse av at tiden blir foldet ut. Denne abstrakte kvalitet i skulpturene kan lett bringe tilskueren til den konklusjon at Gangviks arbeider hører hjemme innenfor den gren av konstruktivismen som arbeider med grunnleggende skulpturale problemer. Problemer som omhandler det å definere relasjonene mellom rom, masse og form i forhold til tid. Dette er en av flere muligheter og sannsynlige tolkninger.
En annen og mer spennende fortolkning tar utgangspunkt i science – fiction. Det foreligger en familielikhet mellom tenkte maskiner og roboter, og enkelte av Gangviks skulpturer. Denne familielikheten blir understreket i digitale bilder der Gangvik plasserer sine figurer i oppdiktede landskaper. Landskaper som har mer til felles med billig kitsch enn høy kunst, og hører snarere hjemme i hodet på en skikkelse i en tegneserie enn i hodet på en seriøs konstruktivist. Dette aspektet ved hans kunst må ansees som en del av glimt i øyet – kvaliteten i hans kunst.
Kitsch – aspektet berører kjernen i Gangviks kunst og bidrar til å skille hans kunst fra kunst fra 1950 -tallet og senere, som baserte seg på å manipulere geometriske former, og som behandler form som rene visuelle elementer befridd for enhver litterær referanse. Kitsch – aspektet i hans verk er muligens et fenomen som er relatert til at Gangvik er en del av en generasjon formet på 1980 – tallet. Det er absolutt ikke et resultat av manglende respekt, eller interesse for geometrisk kunst som historisk fenomen eller genre i moderne kunst. Styrken i hans kunst er kanskje heller nettopp en dyp respekt for tradisjonen, kombinert med motet til å gjennomføre et personlig utsagn.
Øivind Storm Bjerke