Kunstner: Andrea Galiazzo
Tittel: In Broad Daylight We Posed
Medium: Silketrykk på papir
Dato: 18.06-16.08

Andrea Galiazzo interesserer seg for hvordan kunsttyveri kan være en del av kulturhistorien, og presenterer dette gjennom reproduksjoner i silketrykk av stjålne kunstverk som Rembrandt van Rijn, Vincent Van Gogh, Edgar Degas, George Braque, Claude Monet, Pablo Picasso, og Piet Mondrian. Dette har også vært aktuelt i Norge i forbindelse med tyveriene fra Munchmuseet i 2004.

In Broad Daylight (2015-2017)
Serie, silketrykk på papir
Tjueseks reproduksjoner av stjålne kunstverk hentet fra nyhetssendinger. Bildene er reproduksjoner av stjålne kunstverk, hentet fra nyhetssendinger og blåst opp til sine originale dimensjoner. For å håndtere denne spektrale tilstedeværelsen, blir kopiene ofte beskåret, gjort uskarpe, utvasket. Et eksemplar av hvert trykk har blitt tilbudt som donasjon til de respektive museer som har vært offer for tyveriene, som en symbolsk kompensasjon for dette tapet.

In Broad Daylight We Posed (2020)
Blekkprint av et fotografi spredt i bygningen
Et gruppebilde, tatt av Olga Schmedling, viser kunstneren som poserer med tre venner foran Y-blokka i Oslo. Øyeblikksbildet er trykt i tjuefire eksemplarer og vises i uventede hjørner av bygningen, i dialog med de utstilte verkene og arkitekturen.

Seven Minutes of Unreported Thefts (2018)
706 lydklipp med syv minutters mellomrom
Korte lydklipp fra innsamlede nyhetsjingler. Det er anslått at gjennomsnittlig 75000 kunstgjenstander blir rapportert stjålet hvert år, ett hvert syvende minutt. Dette antallet regnes for å være bare en brøkdel av den totale mengden stjålne kulturelle gjenstander, som stort sett ikke blir rapportert.

I barnehagen ble jeg tatt i å stjele mat fra de andre barna. Jeg trodde deres var mye bedre enn min. Så prøvde jeg å stjele en liten lekebil fra en butikk, og nattverdsbrød fra den lokale menigheten. Etter noen mislykkede forsøk, forsto jeg omsider at dette ikke var noe for meg. Jeg husker også at jeg så på nyhetene, da de kunngjorde at Munchs malerier hadde blitt stjålet. Jeg ble sint. Tyveriet viste en dårlig forståelse for verdien av disse viktige kunstverkene, som jeg bare hadde sett kopier av i kunsthistorieklasser. Selv om jeg bare hadde sett dem som trykte reproduksjoner, føltes det som et stort tap. Stjålet på høylys dag, sa de. Likevel var bildene der, stirrende ut fra tv-skjermen. Kringkastet over hele verden. De var både nær og fjern. De satte avtrykk på netthinnene mine. Jeg sa til meg selv at gjengivelsens nøyaktighet egentlig ikke spiller noen rolle. Hver opplevelse er unik! Samtidig er muligheten til å se på originalene i deres kontekst, i deres spesifikke størrelser, materialer og bevaringstilstand, borte for alltid, til tross for den påfølgende transformasjonen eller foredlingen av måten jeg relaterte til dem på. I går ble Munch-museet i Oslo tatt fra lokalsamfunnet det eksisterte i og flyttet til vannkanten, som et nytt landemerke for turister. I dag risikerer Y-blokka, regjeringskontorbygningen som er skadet av et høyreekstremt terrorangrep, å bli revet ned. Olga tok dette bildet, der jeg poserer foran dette bygget sammen med noen venner. Da jeg nylig så det igjen, minnet det meg om denne vakre dagen. Ikke noe viktig. Veldig viktig! Viktig nok!

Andrea Galiazzo (1983) er en italiensk kunstner som bor og arbeider i Oslo og Brussel. Hans kunstneriske praksis omhandler overføring av minner, ment som Andrea Galiazzo (1983) er en italiensk kunstner som bor og arbeider i Oslo. Hans kunstneriske praksis omhandler overføring av minner, ment som en transformativ prosess der tilfeldigheter og misforståelser spiller en viktig rolle. Ved å bruke et bredt spekter av medier kombinerer han personlige erfaringer med refleksjoner over grunnleggende forestillinger i kunsthistorien, som autentisitet og eierskap. Galiazzo har en MFA-grad fra Kunsthøgskolen i Oslo.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•