Bård Sagfjæra – glassarbeider, silketrykk, lasergrafikk og støpejernsarbeid

DEN  ALLSIDIGE  BÅRD SAGFJÆRA

Bård er en av de mange individualister ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), Nordens eneste bygghytte; et sted hvor mange har nedlagt sitt livsverk, og utviklet seg gjennom årene, både i faglige ferdigheter på høyt nivå og ikke minst som personligheter.

Allerede som I 5-åring – i 1960 – søkte Sagfjæra arbeide ved NDR, men fikk avslag, han var for ung. Seks år senere startet han på Kunstskolen her i byen, på modelleringslinjen, læreren var Karl Johan Flaathe, som var hentet fra NDR. Det samme var tilfelle med Sigurd Stenersen, som underviste i gips ved Kunstskolen. Han nevnte for Sagfjæra at det var en stilling ledig ved NDR, og den 12.desember 1966 meldte Sagfjæra seg for NDRs byggeleder, arkitekt Torgeir Suul, som fremla henvendelsen for domkirke arkitekt HelgeThiis.

Dette skjedde i en tid da det fremdeles ble skapt skulptur i NDRs atelierer; en spesiell epoke i bedriftens historie, og en epoke som er blitt kalt en gullalder med hensyn til skulptur. Ledende skulptørnavn var aktive ved NDR; for eksempel Sivert Donali, Stinius Fredriksen, Kristofer Leirdal, Knut Skinnarland og Tone Thiis Schjetne. Slutten av sekstiårene kan riktignok kalles tampen av gullalderen, men det var fremdeles gullalder. Og det var ved NDR det virkelig store kunstnermiljøet i byen fantes. Vestfronten skulle fylles med skulptur!

Thiis la vekt på den kunstneriske siden ved bedriftens virke. Han utformet selv skulpturdeler på kirken, og da han hørte at Sagfjæra var tatt opp ved Kunstskolen, var saken avgjort. Det var tydeligvis lite formalia dengang vedrørende ansettelser! Thiis ga beskjed om at Sagfjæra straks kunne begynne ved NDR. Og det gjorde han, samtidig som han fortsatte sin læretid ved Kunstskolen, helt til 1969.

Sagfjæra begynte ved bygghytten som steinhugger, ble profilhugger, og rykket etter seks år opp til toppklassen: ornament- og skulpturhugger. Dette avansementet ble avgjort av en kvalifikasjonsnemnd. Sagfjæra synes selv han var heldig, for han ble satt til oppgaver som satte krav. Han hugget således mange skulpturer, for eksempel tre groteskfigurer av Wilhelm Rasmussen og Leirdals Kong Josafat på vestfronten, og dessuten bl.a. mange av krabbene på søndre vestfronttårn, i tillegg til to strebepillarfialer med ornamenter; selvstendige arbeider hugget direkte i stein uten modell.

Sagfjæra beholdt kontakten med det skapende kunstneriske miljø. I 1968 deltok han på kunstutstilling i Bergen, bl.a. med støpejernsskulpturer, støpt ved Trolla Brug. I I 974-75 underviste han i skulpturhugging ved Kunstskolen, som i mellomtiden var blitt Kunstakademi. Og hans interesser gikk i flere retninger, bl.a. smedfaget, men ikke minst glass.

I 1976 begynte Oddmund Kristiansen sitt virke ved NDR med nyskaping av glassmalerier, og restaurering av de gamle. Sagfjæra forlot steinhuggingen og ble Kristiansens assistent. Det var et samarbeide som varte til 1988, da opphørte Kristiansens virke ved NDR, og Sagfjæra har siden fortsatt med glassrestaureringen her. Dessuten utformet han trappetårnsvinduer i domkirken. Den største oppgaven Kristiansen og Sagfjæra utførte sammen, var restaureringen av det store rosevinduet i vest.

Sagfjæra har eget glassverksted hjemme, og har en omfattende virksomhet bak seg. Han har bl.a. utført glassmalerier i Holtålen kirke (1983), gjenskaping og nyskaping av glassmalerier i Åsane kirke i Bergen (1995) og glassmalerier i Immanuelkirken i Oslo (I 997). Han har dessuten bl.a. studert forgylling, og utført gipsog forgyllingsarbeider, f.eks. i Trondhjems sparebank og E. C. Dahls Stiftelse.

Men dette er ikke det hele, og denne oversikten kan vanskelig ta med alt det Sagfjæra har deltatt i. Han er formann i prøvenemnda i smedfag for Sør-Trøndelag fylke, vært styremedlem i stiftelsen for fremme av gamle håndverksfag, utført konsulentoppdrag for forsikringsselskap og for Trondheim kommunes avdeling for kirke, kultur og fritid, vært virksom som oppfinner, og tegnet, konstruert og bygget en 36 fots havseiler av ferrobetong.

Alt dette ved siden av sitt stadige virke ved NDR, hvor han vant den interne konkurransen om utformingen av den store sluttsteinen i nordre vestfronttårns hvelv, et hvelv som fullføres i 2001. Men dermed er ikke sluttsteinen satt for Sagfjæras virke!

Arne GunnarsJaa
(fra utstillingskatalogen)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s