Carl Martin Hansen
Kulltegninger
Utstillingsperiode: 06.03 – 31.03.2003
Utstillingen i Trondhjems Kunstforening viser en serie nye kulltegninger i stort format, og dessuten en serie mindre blyantstegninger. Alle arbeidene er fra 1999 -2002.
Kunstnerens hjemmeside her.
KLANGER I ØYET
KLANGBILDER
Carl Martin Hansens arbeider kan beskrives som nonfigurative. Det betyr at bildene ikke forestiller noe bestemt eller referer til en synbar virkelighet. Men hans tegninger er likevel fulle av bilder. Fenomenet musikk er noe av det første jeg assosierer Hansens tegninger med. Jeg finner mye rytme i hans bilder. Først og fremst ved sammenstillingen av linjene, men også ved linjenes lengder. Fraværet av farge gjør assosiasjon til toner og harmonier vanskelig. Like fullt er det mulig å forbinde strekenes varierende tykkelser, og vekslingen mellom dekkende og transparent svart, med lydklanger.
Velger vi å se musikk i Hansens tegninger kan vi finne både lyriske stemninger og mer dramatiske og fortettede musikkopplevelser. Tidvis er det nærliggende å assosiere tegningene til impresjonismens forsiktige klangbilder. Andre ganger kan bildene gi assosiasjoner til de moderne symfonikernes formalistiske klangverden.
For den første generasjonen ‘non-figurister’, i den abstrakte maleritradisjonen, representerte musikken som estetisk fenomen, et kunstnerisk ideal. Musikk er strengt tatt kun en sammensetning av toner og klanger i et rytmisk mønster. Musikk forestiller ingenting. Likevel er det kanskje den kunstformen som har sterkest og mest umiddelbar følelsesmessig effekt på mennesker. Noen vil derfor hevde at denne kunstformen er løsrevet fra en ytre verden, den var frigjort. Derfor ønsket mange av de nonfigurative billedkunstnere å skape et billeduttrykk som hadde dette element av spontanitet og frihet i seg, som kunne klinge i øyet, slik musikk kan klinge i øret.
Og Carl Martin Hansens arbeider skaper virkelig klanger i øyet…
STREKEN
Carl Martin Hansen tegner med blyant og kull. Bildene er bygget opp av svarte streker på hvitt papir. Strekene kan noen ganger virke skjelvende og forsiktige, andre ganger kraftfulle. Ved første inntrykk kan strekene fremstå som tilfeldige og spontane, men ser vi nærmere etter er de bestemte og målrettede. Det gir en følelse av energi og kraft.
I en del tidligere arbeider er nesten hele papirflaten dekket med en vev av markerte svarte linjer. Da har selve sammenfiltringen av streker, altså vevnaden, vært essensielt for bildets uttrykk. Vrimlet av streker har gitt bildet en preg av massiv kraft.
Sammenlignet med dette, så har hans senere arbeider, rent formalt, vært gjenstand for en påfallende forenkling. Hansen har i sine seneste tegninger latt et fåtall streker dominere komposisjonen. Formspråket kan nærmest beskrives som minimalistisk. Men det påfallende er at den nye tendensen til forenkling i Carl Martin Hansens tegninger ikke har redusert arbeidenes uttrykkskraft. De har dog fått en noe annen valør. Fordi den enkelte strek er blitt viktigere, fremstår den som mer målrettet. Derfor opplever vi også streken som mer betydningsfull og virkningsfull. At bildene
Nettopp fordi den enkelte strek oppleves som uttrykksfull og fordi formen er så enkel, kan tegningene vekke til live ulike stemninger og følelser hos betrakteren. Det er besnærende og oppsiktsvekkende at vi ett og samme bilde kan oppleve strekføringen som både følsom og forsiktig, og kraftfull og energisk. Dermed veksler billedspråket mellom et fyndig uttrykk og en mer tilbakketrukket stillhet.
VOLUMET
Carl Martin Hansen har i den senere tid begynt å arbeide med skulpturer. Det er naturlig at det er et visuelt og/eller tematisk slektskap mellom en kunstners tredimensjonale og todimensjonale arbeider. I Hansens tilfelle er berøringspunktene mellom hans tegninger og romkunst påfallende. Skulpturene skaper en tydelig gjenklang av hans tegninger.
Skulpturene er hvite, og overflaten er glatt og blank. Hansen bruker en metallrist, som han kan forme, og som han deretter setter inn med et syntetisk materiale. Slik fremstår en skulptur som kan minne om et stort stykke rynkete og kunstferdig formet papir. Skulpturens masse er minimal. Like fullt oppnår Hansen maksimalt volum gjennom måten han former, bøyer og vrir flaten på.
Den tynne og ruglete flaten gir umiddelbart assosiasjoner til Hansens vibrerende strek. Formen er enkel og uttrykket redusert. Likevel fremstår objektene som energirike som en følge av vekslingen mellom konkave og konvekse flater. Overflatens vibrerende karakter understreker det helhetlige uttrykk av bevegelse. Som i tegningene kan også assosiasjoner til landskapsinntrykk være nærliggende. Her er vi ikke lenger i naturen, men hevet over den, slik vi triumferende står på stupet og skuer ned i verden.
BETRAKTEREN
Carl Martin Hansen evner å formidle en følelse av meningsfylde gjennom et fåtall av streker. Denne uttrykkskraften er en grunnleggende kvalitet ved hans tegninger. At han med et minimalistisk formspråk skaper et høyst virkningsfullt uttrykk er bemerkelsesverdig. Det samme er tilfelle ved hans skulpturer.
Et påfallende, og dermed viktig trekk ved Hansens arbeider, er at de både kan oppleves som kontemplative og innadvendte, samtidig med at de kan gi inntrykk av energi og kraft. Denne dobbelheten åpner for at bildet i stor grad farges av betrakterens aktuelle sinnsstemning. Vi kan fanges av en stemning, av en klang, slik vi lar oss henføre av musikk.
Men kunsten åpner også for ettertanke og refleksjon. I en verden som blir mer og mer glorete, og som stadig hurtigere flimrer forbi oss, og i en hverdag som ofte fortoner seg ensartet, fremstår Hansens arbeider som et nødvendig hvileskjær. For øyet og for tanken. Dermed blir Hansens billedverden ikke bare et spennende landskap å bevege seg gjennom, men også en viktig verden å gå inn i.
Erlend Høyersten
Sørlandets Kunstmuseum