Tegninger og animasjonsfilm

Utstillingsperiode 01.04.-09.05.2004

Født i 1958, har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim og Ecole Nationale Superieure de Beaux Arts i Paris. Hun har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt i mange gruppe- og kollektivutstillinger, samt hatt mange utsmykkingsoppdrag.

• 

• 

• 

• 

Kunstnerens hjemmeside:

http://www.gruppe-x.no/langum/

Kilde: Adresseavisen 01.04.04

BLÅ BEVEGELSE PÅ KUNSTFORENINGEN

I kledelig vårblått gjester Runi Langum Trondheim igjen etter mange år sør i landet. Over to etasjer i Trondhjems Kunstforening viser hun store tegninger av figurer.

Tekst: Per Christiansen

Runi Langum hørte i flere år til det trønderske kunstmiljøet, med alle sine fem akademiår i denne byen, i perioden 1978-83. Etter tre år i Paris kom hun også tilbake til Trondheim, og var nær ved å etablere seg her, før hun slo seg ned i Berger ved Drammensfjorden, der hun fortsatt bor og arbeider. Siden årene i Frankrike er det som tegner hun er mest kjent, i Trondheim bl.a. fra en utstilling i «gamle» Trondhjems Kunstforening i 1985 og på Kunstnersentret i 1991. Noen vil også kjenne henne som dokumentarisk illustratør i permanente arbeider i Vitenskapsmuseets middelalderutstilling og i Erkebispegården. Tegningene har også vært utgangspunkt i to animasjonsfilmer hun har laget, «Leikr» i 1995 og «Expedition» i 1999. Den siste har hun tatt med til Trondheim, for kontinuerlig visning i et av rommene i første etasje. De to filmene har for øvrig vakt oppsikt på flere kortfilmfestivaler i inn- og utland og fått både pris og hederlig omtale. I senere år har hun også overført sin karakteristiske strek til litografi, slik at hun etter hvert er blitt kjent blant grafikkpublikum over store deler av landet. En del grafikk samt utkast til en større utsmykning er også tatt med på denne utstillingen, som slik gir et fyldig bilde av en kunstner som etter hvert har gått en lang vei etter læreårene i Trondheim.

Som en linje gjennom arbeidene i ulike medier, går Runi Langums sikre strek, som i klare og rene omriss ofte avtegner menneskefigurer. Slik kan man som hovedform gjenkjenne den klassiske figurtegningen, en tradisjon som hun viderefører til et personlig uttrykk, der streken fortsetter i nye kroppslinjer og gir en følelse av bevegelse og en fornemmelse av et dypere innhold i bildet, både fysisk og åndelig. Med heftige riss og uvørne malingsstrøk i en begrenset palett forsterkes inntrykket av uro og bevegelse, der det enkle hovedmotivet blir en del av en helhet, en handling. Ofte oppstår også en kommunikasjon, der to eller flere figurer trer frem i billedflaten, i ulike stemninger skapt av virkningsfulle farger og kontraster. Selv snakker hun om å skape et liv i linjen som avdekker deler av underbevisstheten, et forsøk på å feste flyktigheten i den menneskelige adferd til papiret. Denne skjøre, øyeblikksnære tilstand understrekes også i utstillingens form, med store ubeskyttede papirflak som er stiftet direkte på veggen.

Kilde: Adresseavisen 01.04.04