Høres en lenestol av karse eller et bad på veggen litt rart ut? Atelier Ilsvika inviterer til en litt annerledes visning.

Tekst: øllerop Karen Moe Møllerop, Adresseavisen, 30.07.2004


I vår fikk de 21 kunstnerne i Atelier Ilsvika en invitasjon til å stille ut i Trondheim kunstforening, og fire måneder senere kan publikum betrakte resultatet. Gjennomgående tema for «Visning» er rom i rommet, men også kjøp og salg, bygging og riving, private og offentlige rom.

– Fotostudioet vårt så ut som en åker og luktet intenst av karse i lang tid, sier Arild Mørch, som er en av kunstnerne bak installasjonen «Leave no trace». Den består blant annet av en lenestol kledd i karse og et bord med gressplate. For å få til dét har de vært gartnere på si i en stund.

– Vi fikk ideen til akkurat denne installasjonen fra et tv-program hvor en finsk uteligger og anitmaterialist mente at når man forlater denne verden, skal man ikke etterlate seg noen spor. Vi kjøper oss hus og fyller det for å representere oss selv, og tanken på å ikke etterlate seg noe er utenkelig for mennesker, sier Mørch.

Leke med kunsten

Fram til slutten av august skal første etasje i Kunstforeningens lokaler preges av store, hvite titteskap med dører. En av dem har en hylle fylt med plastdukker og fotografier i klesklyper langs veggene.

– Her har et alvorlig tema fått en leken vinkling. Det handler om kroppens forfengelighet og hvor opptatte vi har blitt av å slanke og fylle ut. Det er meningen at man skal lukke døra og skape sin egen lille verden her inne. Vi håper folk skjønner at de kan ta på kunsten og leke med den, sier Vigdis Øien.

På veggen ved siden av henger et bad. Faktisk. Og går man helt inntil, kan man se klynger av lange, sorte hår på flisene. Her handler det åpenbart også om noe kroppslig.

– Hår er sensuelt på kroppen, men med en gang det faller av er det heslig, og vi nekter å vedkjenne oss det, forklarer Anette Lund, daglig leder ved atelieret.

I Atelier Ilsvika har blant annet kunstnere, fotografer og arkitekter sitt daglige virke, og det har eksistert i denne formen siden 2000.

– Her er det ingen enkeltsignaturer. Det logiske grepet var å lage installasjoner, siden alle skulle delta, forteller Lund.

Under åpningen av «Visning» i går kveld fikk en boligmegler en litt annerledes jobb. Han ledet publikum gjennom rommene og rommene i rommene, men slapp heldigvis å tenke på å selge noe som helst.

Kilde: Adresseavisen 30.07.2004

• 

• 

•