Wolfango Telis -Maleri og intallasjon

Utstillingsperiode: 26.07. – 25.08.2002

Wolfango Telis har kunststudier fra Italia og Sveits. Han har deltatt i en rekke utstillinger, og hans arbeider befinner seg i samlinger i Italia, USA, Sveits, Tyskland, Frankrike mm. Han underviser for tiden ved kunstskole/kunstakademi i Siracusa. Utstllingen betår av malerier og installasjoner.

Den erotiske symbolismen karakteriserer de siste arbeidene til Telis. Den har en oppmerksomhet, understreket av åpenbar sensualitet, som noen ganger muterer til inntrengelse, kutt og sår på bildets overflate. Kunstneren fortsetter sin lange og uendelige fortelling om den menneskelige eksistens der han viser hvordan mennesket kan gå seg bort og finne seg igjen i den kreative prosessen hvordan fordømmelsen ikke egentlig er så langt fra helligheten.

Presseomtale
Felles italienske minner

Som mester og elev deler Wolfango Telis og Giancarlo Digrandi minner fra en felles kunstnertid på Sicilia. Nå møtes de av alle steder igjen i Trondhjems Kunstforening i utstillingen «Memoriacontromemoria», der minne står mot minne også i en mer universell betydning enn det private.

Kunstforeningens første etasje åpenbarer seg til denne utstillingen i ny skikkelse, med rene, store og åpne rom som gir Wolfango Telis den plass og oppmerksomhet han utvilsomt fortjener. Her står den kortvokste sicilianeren og forteller om kunstverkene på sitt eneste og raske tungemål, men det er ikke nødvendig å skjønne så mye av det han sier for å forstå. Dette er kunst med sterke uttrykk og sitt eget utvetydige fysiske språk. Med malerier på tynne tekstiler, installasjoner med kjoler, kluter og lerretstrimler, kombinert med illuderte sår og blod samt glimt av kroppslig intimitet skapes en stemning av sensualitet, forstyrret av makt og vold, en sosial virkelighet som kunstneren betegner med vårt felles ord, universell, og ikke kulturelt betinget. Her er bilder av spor som livet setter, uansett hvor man lever i verden; frosne øyeblikk som minner om stillheten etter et skrik; en ytre eller indre, fysisk eller mental smerte. Slik skulle disse verkene være like gyldige i Norge som hjemme i Italia eller i andre land han etter hvert har stilt ut, som Tyskland, Frankrike, Sveits, USA og Venezuela.
Skriket er også til stede i Giancarlo Digrandis arbeider i de to salene i andre etasje. Dempet er det også her, men selv peker kunstneren på en etterklang av Munchs universelle angstmotiv i flere av bildene. Det er hovedsakelig malerier han viser, malt med en karakteristisk italiensk sans for håndverk og teknisk tradisjon og perfeksjonisme, selv om det i de tykke blankfernisserte flatene ligger et moderne og personlig uttrykk, i pakt med egen tid. Fra sine læreår med Telis hjemme i Syracusa på Sicilia har Digrandis reist til mer sentrale deler av Italias og Europas kunstliv, men etter ti år i Roma har han lyst til å hvile tyngden på ett ben i Norge, der han allerede har gjort seg kjent i trakter som Lofoten og Trøndelag – og funnet kjærlighet. Trondhjems Kunstforening har alt i en tid solgt grafikk av denne kunstneren, som i likhet med læremesteren ofte fører betrakteren tilbake til menneskets allmenne historie, bruken av symboler og billedmagi. I kunstforeningen har etterspørselen etter Digrandis grafikk vært såpass betydelig at flere har ønsket et mer omfattende møte med denne kunstneren, som selv har valgt sin gamle «maestro» som følgesvenn til Trondheim og utstillingen i Bispegaten. Støtte til prosjektet har de for øvrig fått fra kulturmyndighetene i sin hjemlige region på Sicilia.

Kafeen åpner Vernissagen i kveld byr også på en gjenåpning av kafeen, som nå skal drives i kunstforeningens egen regi, med omtrent de samme åpningstider og drikkevarer som publikum har vært vant til på dette stedet og med en ny meny som besøkende vil kunne gjøre seg kjent med utover i neste uke. Uteserveringen blir naturlig nok også opprettholdt. Forskjellen fra tidligere vil først og fremst bestå i en mer aktiv integrering av kunsten i kafédelen, ikke minst ved at kommisjonssalget blir flyttet ned fra andre til første etasje.

PER CHRISTIANSEN
Kilde: adressa.no  26.07.2002

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s