ANNE HELGA HENNING: KAN DETTE VÆRE EN DØR? // TEGNING OG INSTALLASJON // 24.08 - 24.09 2.ETG/24.08 - 26.11 1.ETG

I utstillingen presenterer Henning to store arbeidslinjer. I 2.etg presenterer hun sitt arbeid som atelierista i barnehager og helse- og omsorgsinstitusjoner. Her vises verker som er laget i samarbeid med barn, elever, og pasienter. På Café Ni Muser viser hun egne tegninger, utført i 2016 og 2017 som tematisk dreier seg om vår påvirkning på naturen og naturens påvirkning på oss. Tegningene er laget i en periode hvor flere av Hennings prosjekter innenfor læringsinstitusjonene tok utgangspunkt i natur / spesifikke steder / materialer hentet fra naturen. Utstillingens tittel, Kan dette være en dør?, viser til muligheten for å gå inn i noe annet og kanskje ukjent, og til nysgjerrigheten som kan oppstå på eget initiativ eller som følge av en invitasjon fra andre.

Hennings kunstnerskap kan forstås som ”sosialt engasjert”: kunst som et verktøy for å forbedre menneskers liv. De siste 10 år har hun samarbeidet med ulike lærings- og omsorgsinstitusjoner. Her legger hun til rette for prosesser hvor alle aktører, inklusive henne selv, er medforskere. Rammene for prosjektene er å reflektere over det som observeres, enten det er et sted, et fenomen eller noe annet. Gjennom estetiske øvelser og ulike fysiske manifestasjoner, dannes et grunnlag for å undersøke nærmere hvem vi er og hva vi omgir oss med, som barn så vel som voksne og eldre.

I alle disse prosjektene settes det som observeres og materialene/teknikkene som observasjonene bearbeides med, sammen til mulige verdener. Disse danner utgangspunkt for kontakt, samtale og videre bearbeidelse. Ulikheter i opplevelser og uttrykk bærer med seg et potensiale for at vi kan forstå mer av inntrykkene vi bearbeider heller enn bare å søke ”riktig” svar. Det som kommer opp gjennom utforskningen fører prosjektet videre, ikke en gitt sannhet eller et forutbestemt mål om læring eller mestring.

Hennings rolle i de deltakende prosjektene er å bruke sin kunnskap om, og erfaring med, rhizomatiske prosesser, materialer, teknikker og mellommenneskelig samspill for å legge til rette til å legge til rette for at vi kan lage mulige verdener, bearbeide dem og dele inntrykkene vi har fått for dette. Det Deleuzianske begrepet ”rhizomatiske prosesser” omfavner mange likeverdige veier framfor et rett svar: ”Et rhizom har verken begynnelse eller slutt; det er alltid i midten, mellom tingene.” Kontrasten er en statisk, lineær, vertikal struktur. Slik vektlegges potensialet i det som ennå ikke er ferdig fortolket. Det betyr å overskride den meningen vi kjenner til fra før av, og skape stadig nye fortolkninger og igjen, ny mening,- sammen der og da.

Hennings praksis i en Reggio Emilia-inspirert barnehage, og hennes utdanning som atelierista ved Reggio Emilia Institutet i Stockholm har vært av avgjørende betydning for hennes holdning som kunstner i møte med barn og pasienter med demens.